For et år siden tok jeg et valg som fundamentalt endret livet mitt. Jeg har tatt mange valg gjennom livet, men bortsett fra da jeg valgte å gifte meg med mannen i mitt liv, har alle andre valg vært preget av å innfri samfunnets forventninger eller å følge etablerte strukturer. Fjorårets beslutning var den første gangen jeg tok et valg som gikk helt på tvers av disse forventningene. Denne gangen satte jeg meg selv først, prioriterte min mentale helse, min karriere og min integritet – jeg tok meg selv på alvor. Jeg forlot en fast stilling uten å ha noe annet å gå til. Det var svært skremmende, og det er fortsatt litt skremmende å drive med å bygge opp noe eget. Jeg skal ikke legge skjul på det, men i dag, et år senere, føles det fortsatt som det mest riktige og bevisste valget jeg har gjort i hele mitt liv.
Hvordan vet jeg at valget mitt har hatt en positiv effekt?
Nylig, under et besøk hos hudterapeuten, opplevde jeg plutselig en følelse av avslapning og overskudd i kroppen som jeg ikke hadde kjent på to år. For første gang følte jeg at hodet og kroppen ikke trengte den umiddelbare oppladningen jeg vanligvis får fra slike besøk for å klare meg resten av dagen. Det var en bekreftelse på en verdifull lekse jeg har lært i løpet av det siste året.
Jeg har skjønt hva som gir mening i mitt liv, og det jeg ser etter nå, er et bærekraftig og fleksibelt liv – ikke nødvendigvis frihet, men fleksibilitet.
Mange ser på frihet som livets ultimate mål – den totale friheten til å gjøre hva som helst, når som helst. Men gjennom året som har gått, har jeg lært noe viktig: For meg handler det ikke om total frihet. Jeg verdsetter å leve et bærekraftig og fleksibelt liv hvor jeg kan håndtere livets opp- og nedturer på en måte som lar meg sove godt om natten uten å ødelegge meg selv på veien.
Samfunnets strukturer er designet slik at vi går på skole, jobber, og deretter "nyter" våre siste år som pensjonister. Jeg tror ikke dette er en bærekraftig måte å leve på. Noen ganger drømmer jeg om å endre samfunnsstrukturene til å støtte et mer fleksibelt og bærekraftig liv. Et liv hvor målet ikke er å jobbe seg ihjel først, og deretter leve, men å leve godt gjennom hele livet, og kunne jobbe med noe som gir mening og tilfredsstillelse gjennomgående.
Å være bærekraftig fleksibel betyr for meg å ta imot endringer med åpne armer og justere kursen uten å miste meg selv på veien. Det handler om å kjenne mine egne grenser, vite når jeg skal utfordre dem, og når jeg skal sette foten ned. Og ja, det betyr også å ta vare på meg selv på en ekte måte—mentalt, fysisk, og emosjonelt.
Jeg ser på det som å holde balanse på en slakk line. Jeg svinger litt til venstre, litt til høyre, men jeg holder meg oppe fordi jeg har lært å tilpasse meg uten å falle. Og det, i mine øyne, er den ekte meningen med livet. Det handler ikke om å jage friheten i seg selv, men om å finne en levemåte som føles riktig og god, selv når livet byr på utfordringer.
Hva om vi kunne leve slik, hvor hver dag var en del av livet vi faktisk lever, ikke bare overlever?
Comments