top of page

Julaften 2009




24. desember 2009 feiret min første julaften sammen min mann nå, min kjæreste da. Vi feiret julen på en av de mest utenkelig måter for meg å feire julen på. På den tiden der var vi i Argentina, og den 24. desember fløyet vi fra Buenos Aires til Puerto de Iguazu. Vi hadde egentlig ingenting planlagt enn hotellet vi skulle sove i og besøket vi til fossene dagen etter. Vi tenkte at i ren latinamerikansk stil så fant vi sikkert et sted å spise i området, så vi booket ingenting. I mitt hode var en fin restaurant med hvite duk, osv., osv.


Vi tok dagen veldig med ro, vi hadde hotell med basseng, det var varmt og vi trengte ikke noe annet enn å tenke på oss selv. Da vi skulle utforske området, fant vi fort ut at vi var mer eller mindre "in the middle of nowhere". Byen Puerto de Iguazu har ikke mer enn 45 000 innbyggere så det er ikke akkurat stort behov for en haug med restaurant. Lille landsbyen var mer elle mindre død den dagen. Nesten alt var stengt og etter å ha gått flere runder i byen med håp på å finne en fine dining restaurant som om man finner en oase midt i orken, måtte vi gi opp ideen og endte med å spise julemat i den mest shabby grillplass jeg noen har spist og etter mine juleforventninger på den tiden nådde ikke stedet mål i mitt hode. Jeg skal være helt ærlig, og den gangen sutret jeg som et lite barn. Jeg var sterk misfornøyd.




I ettertid har jeg reflektert mye over den julefeiringen, spesielt i år, da jeg har slitt med å finne den berømte julestemningen. Mine tanker går mer som han Grinchen, og jeg føler en økende sympati for ham. Selv om jeg ikke er alene og ikke ønsker å ødelegge julen for andre, føler jeg en voksende avsky mot hele julekonseptet. Nå, bare noen dager før jul, er det vanskelig å kjenne på julestemningen. Hva er egentlig julestemning? Fra oktober, når julebrus og julemarsipan gjør sin entré i butikkene, til november som bringer julemusikk og julebelysning, og til slutt desember som er fylt med julestress og endeløse forberedelser, virker det som om julen har mistet sin glans for meg. Alt dette julestria, med folk som stresser for å kjøpe gaver gjennom hele desember, og når julaften endelig kommer uten noe virkelig spennende fordi vi allerede har opplevd alt som julen har å tilby. Gaveutvekslingen har også mistet sin magi, med et overforbruk som virker overveldende.


Men midt i denne refleksjonen, har jeg kommet til en overraskende erkjennelse. Den julen i 2009, som jeg den gang så på som langt fra ideell, kan faktisk ha vært en av de mest meningsfulle julefeiringene jeg har hatt. Uten de vanlige forventningene, det kommersielle presset og stresset, hadde vi en oppriktig og ekte feiring. Det var en jul som handlet om å være sammen, om å oppleve noe nytt, og om å finne glede i de enkle øyeblikkene. Ironisk nok, det jeg en gang anså som en ufullkommen feiring, ser jeg nå på som kanskje den beste julefeiringen jeg noen gang har opplevd. Og denne refleksjonen tar jeg med meg til årets julefering.




1 Comment

Rated 0 out of 5 stars.
No ratings yet

Add a rating
Guest
Dec 19, 2023
Rated 5 out of 5 stars.

Muy Linda reflexion..

Like
bottom of page